Children Of Peace

Mange har høyrt om rebellen Joseph Kony og hans geriljagruppe LRA (Lord`s Resistance Army), kanskje gjennom filmen Kony2012. Denne var ein del av ein svær Facebook-kampanje igangsatt av ildsjeler i USA. Kony sine herjingar i Nord-Uganda har drept kanskje så mykje som 70000 menneske og bortført ca. 35000 born mellom 5 og 15 år. Desse har blitt brukt som soldatar og sexslavar. Dei har blitt tvinga til å drepe sine søstre og brødre, mor og far, brenne heimane sine, i den hensikt at dei ikkje skulle ha nokon å flykte attende til. Alternativet var å sjølv bli drepne på dei mest grufulle måtar, med masjete, stein, bli brent, slått i hjel eller det som meir utspekulert er. Det ser ut til å ikkje vere grenser for djevelskap. Alle har dei vore vitne til at dette har skjedd. Nokre av dei har drept fleire hundre. Kvifor? Dei fleste meinar det er pur ondskap. Han sjølv forklarar det nærast religiøst, der han har som mål å etablere eit teokratisk styre i Uganda, basert på den kristne bibel og dei 10 bod. I 2008 kunngjorde den internasjonale straffedomstolen (ICC) ein tiltale og arrestordre mot han og fem av hans kommandantar for forbrytelsar mot menneskeheten, drap, slaveri og valdtekt, plyndring og bortføring av born til sin geriljahær. Mange born var der i fleire år og fødde etterkvart born i fangenskapet og også desse har opplevd fryktelege ting. Mange av desse har klart å flykte. Det vart etablert store flyktningeleirar med opptil fleire tusen born i kvar leir forskjellige stadar i Nord-Uganda. Enno i dag herjar LRA i Kongo og Sør-Sudan.

Desse etterkvart vaksne, med sine born, er det Children Of Peace Uganda (http://childrenofpeaceuganda.com/our-team/) jobbar med. Grunnleggar og leiar Jane Ekayu har reist rundt i verda med sine foredrag om saka. CPU er ein av samarbeidspartnarane til Adina. Ved registrering og filtrering av born frå landsbyane får nokre oppfylgjing av CPU, andre av Adina. Vi hadde møte med Jane. Ho fortalte om born utan foreldre, om traumer etter fangenskapet, om grusomme minner som fører med seg søvnproblem, angst, depresjonar, skuldkjensle, skam, isolasjon. Om prosessane med å reparere trekkjer ho fram perspektivet med forsoning som avgjerande. Det ligg djupt i folket her viktigheten av å kome saman for å legge frå seg konfliktar og finne løysingar. Dette er i alle si interesse fordi alternativet er øydelegging for familiar og heile samfunn. Omgrepet Ubuntu eksisterer ikkje berre i Sør-Afrika. Det strekkjer seg langt nordover i Afrika og definerer haldningar som samhald, medmenneskelighet, at vi ikkje er til for oss sjølv men berre gjennom at andre ser oss og verdset oss. For å visualisere og hjelpe borna i dette arbeidet snakkar dei om slangen som bit oss og sprøytar inn gifta i kroppen. Kva skal du gjere? Drepe slangen? Hjelper det djupast sett? Det viktige er å få ut gifta slik at du kan bli frisk og leve livet vidare. Dette er det dei gjer. Borna teiknar. Det er surrealistisk. Dei teiknar folk som drep, teiknar seg sjølv som tek livet av mor si og far sin, dei dramatiserer, blir eksponert for det dei har opplevd. Deretter får dei individuell oppfylgjing og gruppeterapi, reetablering av positiv sjølvkjensle – at dei ikkje kan klandrast for det som har skjedd, at dei er viktige – like viktige som alle andre. Det finns fleire små organisasjonar som driv dette arbeidet, nokre bra, nokre mindre bra. Det er ei utfordring å innhente god fagleg kunnskap, samt kvalitetssikre og evaluere den langsiktige effekten på ein profesjonell måte. Det er eit møysommeleg, komplekst og tålmodig arbeid som må leggast ned for å bygge landet på nytt og reinkludere desse borna i lokalsamfunna som dei kjem frå.