Så er det slutt på opphaldet saman med Adina Foundation Uganda. No reiser vi på safari. Det skal bli godt med skikkeleg ferie, sjølv om det ser ut til at regntida allereie har byrja. Vi håpar på nokre dagar sol der òg.
Om vi har ei oppsummering? Tja, litt tidleg kanskje. Mange inntrykk og tankar har festa seg for alltid. Det er vel ikkje tvil om at Adina har gjort eit særleg kritisk og godt val om kva for eit land dei ynskjer å bruke si verdfulle tid og mange frivillige sine pengar på.
Nord-Uganda er kanskje eit av dei rikaste og mest grøderike landområda i verda, likevel er det eit av dei minst utvikla på kloden vår. Borgarkrigen, med dei mest grufulle avskygningar av brutalitet og barnemishandling, gjorde at FN karakteriserte landsdelen som ein av verdas mest oversette humanitære katastrofer. Fattigdomen er stor, graden av utdanning er lav, kvaliteten på skuletilbodet er dårleg, infrastrukturen er upåliteleg, halvparten av folket er under 15 år, vilkåra for menneske med alle typar utviklings- og funksjonshemming er nesten som for firbeinte, tankesettet til majoriteten av folket er prega av mangel på ynskje om utvikling, korrupsjon er eit svært alvorleg og altomfattande samfunnsproblem, tiltru til dei styrande er fråverande, grådighet og personleg vinning utmerkar seg, alvorleg vald i heimen er velkjend. Lista er mykje lengre. Om lag halvparten av Uganda sitt statsbudsjett er frå utenlandsk bistand og svært mykje av dette går etter alt å dømme til andre enn dei som treng det. Men folk er venlege, sosiale og hjelpsomme. Alltid hyggeleg å gå rundt i byen. Og dei aller, aller fleste borna går på skule. Det er viktig. Spiren til utvikling ligg i folket, det finns draumar her, nokre jobbar hardt for eit betre samfunn og det finns mange smarte og kloke folk her.
Adina er kun ein liten med langt frå uviktig brikke i landsdelen. Satsingsområda til denne kompetente organisasjonen passar godt til nokre av dei sentrale utfordringane ein finn på mikronivå i samfunnet. Utfordringane fins overalt, men det er folket ytterst ute i dei små landsbyane som er best gøymt og mest gløymt. Der veks ungar med CP, klumpfot og alvorlege brannskadar opp på dei verste måtar og er heldige om dei er 15 når nokon tilbyr hjelp. Og der ute arbeider Adina utrøytteleg med sine dyktige, lokale folk. Dei kjem ikkje, kastar ut pengar og forsvinn. Dei blir. Måling av effekten og evaluering av arbeidet er i fokus. Dette er ofte mangelvare hjå mange organisasjonar. Eventuell justering og endring vil bli gjort slik at ein sikrar at tid og pengar vert disponert riktig. Dette er ein kontinuerleg prosess for Adina. I tillegg er det her vi kan gje eit bidrag. Utanom at dette er ei unik erfaring for oss er det for ein organisasjon eit kvalitetsstempel å hente inn nye auge utanfrå frå tid til annan for å sjå på om ein har byrja å trakke spor som ikkje gjev ønska effekt. Slikt kan skje i dei beste rekker, også i Adina. Etter å ha besøkt nokre av dei mange foreldregruppene (dvs foreldrene til borna som får behandling på senteret) som Adina jobbar med er vi sikre på at organisasjonen haustar gode resultat. Den fysikalske behandlinga og haldningsarbeidet både til funksjonshemma og andre livsområder får direkte betydning og har gode ringverknader.
Vi takkar Adina for at vi fekk dette høvet til å sjå arbeidet dei driv, sjå det frå innsida. Adina er ein profesjonell orgaisasjon som driv eit svært godt og målretta arbeid for dei som treng det aller mest. Vi har fått med oss ei spesiell erfaring, vi har fått nye vener og vi vonar òg at vårt bidrag vil vere nyttig med tanke på å utvikle det lokale arbeidet i Lira i positiv retning.
Tusen takk, Idar og Johannes. Det har vært fantastisk kjekt å få følge dere disse ukene. Jeg ønsker dere et veldig godt opphold på Chobe og deretter god reise hjem. Mange hilsener fra Ove
PS Håper å få muligheten til å treffe dere en gang…..
En varm takk fra meg og. Bloggene er fantastiske – for oss som har vært der mange ganger er det som vi er der når vi leser bloggen. Takk for at du har gitt oss tanker og refleksjoner. Det hjelper oss mye. Så vet jeg at vi snakkes senere. Ha en riktig fin safari og kos dere på flotte Chobe. Hilsen Liv i Adina
Flott blogg! Ser ut som de har hatt ein fin, innhaldsrik og meningsfull tur.
Veldig interessant å lese om alt de har opplevd. Dette vil nok prege dåkke lenge, kanskje for alltid. Alle burde gjort noko sånt i løpet av livet. Nyt resten av turen og god tur heim!